Tobakken, og med den også sigarer ble introdusert i Europa rundt 1500 tallet fra områdene i Sentral-Amerika som nylig hadde blitt oppdaget av Columbus, men det arkeologiske materialet tilgjengelig viser at bruk av tobakk var utbredt lenge før Columbus sin tid. Det viser også at tobakken ikke bare ble brukt som nytelsesmiddel, men at det også spilte en viktig rolle i ritualer og i medisin. Både dyrking og bruk av tobakk var derfor viktig både i sosialt og økonomisk i samfunnet i store deler av Amerika før Columbus sin tid.

På Columbus sin tid var folkegruppen kalt Taino vident kjent for å produsere den beste tobakken tilgjengelig. Den første Europeeren som fikk oppleve den nå vident elskede kubanske sigaren var en løytnant kalt Rodrigo de Jeres som tjente under Columbus. Rodrigo ble sendt av Columbus for å utforske områder innover i landet sammen med en katolsk prest som var Kinesisk tolk. Den eventyrlystne Rodrigo prøvde alt indianerne tilbød ham. Fordi han likte sigarene tok han med seg noen indianere prøver av tobakken tilbake til Spania der han likte å nyte en sigar mens han vandret rundt i gatene, noe som resulterte mer enn ett års fengsel for stakkars Rodrigo ettersom den spanske inkvisisjonen erklærte at man måtte være i ledetog med Djevelen dersom man kunne blåse røyk ut av nesen.

Tobakk var mest populært blant indianske og svarte slaver i begynnelsen av det spanske styret i Amerika, og få spanske adelige tok opp vanen som de så på som en “negervane”. Ellers i verden ble tobakken derimot fort populær og rundt år 1600 var kubansk tobakk en verdifull vare over hele verden. Med populariteten kom også skatter og reguleringer fra den spanske kronen, slik som for eksempel loven om at bare hvite hadde lov til å dyrke tobakk.

Etter hvert kunne man finne tobakksforretninger overalt i Europa, og ofte hadde de malte skilt eller statuer som avbildet indianere med tobakk som kjennemerke. Etter borgerkrigen i Amerika begynte bedrifter med pakking av sigarer i sigarkasser for forbrukermarkedet og illustrasjoner av indianere var dermed å finne på utallige typer sigarkasser etter 1875.

 

Sigarens Oppbygning og Håndrullingsprosessen

En sigar består av tre forskjellige deler. Innlegget, ombladet og dekkbladet. Innlegget består av bladene som rulles sammen og blir sigarens innhold. Ombladet er et flatt og elastisk tobakksblad som hjelper til med å holde på plass innlegget og for at sigaren skal få rett form. Dekkbladet gir sigaren et fint og ryddig utseende på utsiden.

Sigarmakeren lager sigaren ved å forsiktig presse sammen tobakksbladene før de så blir lagt på ombladet. Deretter rulles bladene til en “sigar” og kuttes slik at lengden blir rett før sigaren kan presses og roteres gjentatte ganger i en treform til sigaren er helt rund. Til slutt tar sigarmakeren ut sigaren og ruller den inn i et dekkblad som blir limt sammen med hodet på sigaren ved hjelp av naturlig lim. I profesjonell produksjon blir hver sigar sjekket for hånd av en sigarkontrollør for å forsikre at alle sigarene er identiske. Sigarer som ikke er godkjent av sigarkontrolløren blir sendt tilbake for å bli rullet på nytt.

Lagring av Sigarer

Sigarer lagres som oftest i minst tre uker av produsenten før den blir solgt, men noen sigarer blir lagret i over 150 dager slik at de forskjellige tobakkstypene kan forenes bedre, noe som gir sigaren en mer helhetlig smak. Til slutt blir sigarene pakket i kasser for salg.