Cohiba er kjent over hele verden får å være favorittsigaren til Fidel Castro. Cohiba, som opprinnelig ble produsert på El laguito-fabrikken i Havanna lages nå også ved Fernando Perez German-fabrikken.

Cohíba merket representerer to typer premiumsigarer. Den ene er produsert av det statseide selskapet Habanos SA på Kuba, mens den andre er produsert i Den Dominikanske Republikk.

 

Navnet cohíba stammer fra tainoenes ord for “tobakk”. De kubanske Cohíba sigarene er unike med at tobakken de er fylt med har gjennomgått en ekstra gjæringsprosess og er derfor like mye en sigartype  som et varemerke.

I utgangspunktet var Cohíba et privateid merke som leverte sigarer eksklusivt til Fidel Castro og andre høytstående kubanske tjenestemenn. Sigarene ble derfor ofte gitt som diplomatiske gaver, noe som har bidratt til å gi Cohíba en veldig høy status. På grunn av stor etterspørsel ble sigarene etter hvert tilbudt for kommersielt salg i 1982.

De Kubanske Cohíbas sigarene er kjent for å inneholde den beste sigartobakken tilgjengelig på Kuba. Cohíba tobakken velges ut fraførsteklasses tobakksåkre i San Luis & San Juan y Martinez-sonene i Vuelta Abajo-regionen i Pinar del Rio-provinsen. Det unike med tobakken brukt for å fylle sigarene er at den gjennomgår en tredje gjæringsprosess i tønner. Dette gir Cohíbas en mykere smak enn andre sigarer.

I utgangspunktet startet Cohíba sigarene med sigarene som som Fidel Castro sin livvakt kalt Bienvenido “Chicho” Perez røkte. Castro oppdaget at han ofte nøt en “veldig fin og aromatisk,” sigar. Castro spurte livvakten hvilket merke det var han røkte, og da fortalte livvakten han at sigarene ble rullet av hans venn Eduardo Rivera som var sigarruller på La Corona-fabrikken i Havana.

 

Etter at han fant ut dette kontaktet Castro Rivera for å rulle sigarer for ham personlig, og han startet deretter en fabrikk i det diplomatiske herskapshuset kalt El Laguito hvor de hovedsaklig produserte sigarer av den typen Castro likte best, nemlig lange, tynne sigarer rullet i størrelsen som etter hvert ble kjent som Lancero og Corona Especial. Etter hvert bestemte Castro at hans personlige sigarmerke skulle bli lansert som et premium sigarmerke for salg til offentligheten. Dette skjedde ikke før i 1982 rundt verdenscupen i Spania.

 

Etter hvert ble fabrikken den første hvor alle sigarrullerne var kvinner. Sikkerheten på fabrikken var også svært streng ettersom sigarene var reservert for Castro, høytstående kubanske tjenestemenn, og ofte også ble gitt som eksklusive gaver til utenlandske besøkende. Castro ble særlig påpasselig på sikkerheten på fabrikken da rykter startet å sirkulere om at CIA hadde planer om å assassinere ham ved hjelp av en eksploderende sigar.

I tillegg til Cohíba sigarene produserer bedriften nå også maskinlagde sigarilloer. Disse produktene er kalt Mini og the Club. Samtidig bruker Habanos SA også nå Cohíba merket for andre produkter enn sigarer. For eksempel har de utviklet Cohiba sigaretter, og i 1999 begynte de produksjon av konjakk under Cohiba merkenavnet.

Nasjonaliseringen av kubansk næringsliv som følge av den kommunistiske revolusjonen gjorde at  tobakksindustrien og en rekke andre forretninger forlot landet under eller etter den kubanske revolusjonen. Mange av disse fortsatte å bruke sine opprinnelige merkenavn på sigarer, og de brukte i mange tilfeller også tobakk dyrket av smuglede kubanske frø for sin produksjon i land som  Den dominikanske Republikk og Honduras.

Det er ingen samarbeid mellom myndighetene i Cuba og USA når det gjelder merkevarer, og det finnes derfor mange merkenavn som brukes både av kubanske og ikke-kubanske sigarer. For å unngå problemer med rettigheter til merkenavn bruker ofte ikke-kubanske sigarprodusenter forskjellige navn på produkter de selger I USA og ellers i verden. Det er fortsatt en opphetet debatt mellom Habanos SA og andre sigarprodusenter om bruken av merkenavn i USA. Cohíba er ett av merkenavnene som er omstridt for å ha blitt brukt av ikke-kubanske produsenter i USA.